Petition addressed to:
Stortinget
Vi ber norske myndigheter stanse normaliseringen av det islamske regimet i Iran, vise respekt for den iranske diasporaen og terrorliste IRGC. Utenriksministerens uttalelser og Norges diplomatiske linje overfor regimet må møtes med ansvarlighet og offentlig redegjørelse
OPPROP
Til: Utenriksdepartementet og Stortinget
Emne: Utenriksminister Espen Barth Eide – opptreden og ansvar
Hvorfor dette er viktig
Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) er ikke en parallell institusjon, men selve bærebjelken i Den islamske republikkens maktstruktur. Den kontrollerer militæret, etterretningstjenestene, atomprogrammet, store deler av økonomien og regimets regionale operasjoner gjennom Quds-styrken.
IRGC fungerer ikke bare som en militær organisasjon, men som regimets ideologiske og sikkerhetspolitiske ryggrad – et apparat bygget for å bevare makten gjennom overvåkning, frykt og vold.
EU har valgt å terrorliste IRGC. Norge har fortsatt ikke gjort det.
For litt over fire måneder siden ble mer enn 40 000 iranske demonstranter drept av det islamske regimet i løpet av bare to dager. Dette er dokumentert. Regimet har i flere tiår svart på folkelig motstand med masseskytinger, vilkårlige arrestasjoner, tortur og henrettelser for å opprettholde sitt maktmonopol.
Amnesty International har samtidig dokumentert at Iran i 2025 igjen ligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av dødsstraff.
Når nærmere 90 prosent av iranerne unnlot å delta i det siste presidentvalget, fremstår Den islamske republikken ikke som en legitim representant for det iranske folk, men som et ideologisk maktapparat som opprettholder kontroll gjennom tvang og systematisk undertrykkelse.
Utenriksminister Eides opptreden
På denne bakgrunnen har utenriksminister Espen Barth Eide:
• Besøkt et regimevennlig religiøst senter i Oslo i april 2026.
• Omtalt iranske eksiliranere i Norge – mennesker som har flyktet fra fengsler, tortur og statlig vold – som «høylytte» og marginale.
• Feilsitert og feilaktig fremstilt Kronprins Reza Pahlavis uttalelser som en oppfordring til mer bombing og vold, til tross for at hans budskap konsekvent har handlet om demokratisk overgang og å unngå borgerkrig i Iran.
• Bidratt til et inntrykk av at motstanden mot Den islamske republikken er perifer og uten bred folkelig forankring.
• Fått sine uttalelser løftet frem av IRGCs propagandakanal, Tasnim News Agency.
• Sendt en norsk delegasjon til Teheran kort tid etter sine kontroversielle uttalelser.
Dette handler ikke lenger bare om diplomati. Det handler om hvilke politiske og moralske signaler Norge sender til et folk som i flere tiår har levd under et ideologisk styre bygget på frykt, religiøs kontroll og systematisk vold.
For iranere i eksil oppleves slike handlinger som en normalisering av et regime som henretter politiske dissidenter, knuser sivilsamfunn, forfølger kvinner og møter folkelig motstand med brutal makt.
Diasporaens reaksjoner springer ikke ut av politisk teater, men av erfaringer med revolusjon, tap, eksil, fengsling og henrettelser.
Den historiske parallellen
Dersom en norsk utenriksminister hadde besøkt Nazi-Tyskland i 1942 – etter Krystallnatten, deportasjonene og masseutryddelsen av jøder – og deretter omtalt jødiske flyktninger i Norge som «høylytte», ville historien ha dømt ham som en medløper.
Å besøke Teheran i dag – mens Den islamske republikken henretter politiske motstandere, knuser kvinners rettigheter og dreper egne borgere i stort omfang – oppleves for mange iranere som moralsk uakseptabelt.
Et demokratisk samfunn bør ikke sende delegasjoner som bidrar til å legitimere et regime som begår omfattende overgrep mot egen befolkning.
Våre krav
Vi krever derfor:
1. En klar og offentlig beklagelse fra utenriksminister Espen Barth Eide til den iranske diasporaen i Norge.
2. En forklaring på hvorfor Norge fortsatt nekter å terrorliste Den islamske revolusjonsgarden (IRGC), i motsetning til EU.
3. En gjennomgang av norsk diplomatisk kontakt med institusjoner og organisasjoner med dokumenterte forbindelser til Den islamske republikken Iran.
Avsluttende erklæring
Det iranske folk – både i Iran og i eksil – har betalt en enorm pris i kampen for frihet.
Flere tusen demonstranter ble drept i løpet av bare to dager. Bak tallene finnes familier som aldri fikk begrave sine døde, foreldre som mistet sine barn, og en generasjon unge iranere som har vokst opp med vold, sensur og frykt.
De fortjener støtte og solidaritet fra demokratiske samfunn – ikke handlinger som oppleves som en normalisering av deres undertrykkere.
https://www.facebook.com/reel/853464130479764
https://x.com/Tasnimnews_EN/status/2054186441404752328
Because Det islamske regime drepte mer enn 45,000 sivile som protesterte på urettferdighet og dårlig regjering, og de torturerer og tar seksuell angrep mot noen som sitter i fengsel som protestere. Dermed global samfunnet og demokratisk landene må være stemmer av folket I Iran, og støtter sivile, ikke den diktatoren.